Jerry Coyne og konsekvensene av å nekte fri vilje
Michael Egnor; 17. jan. 2019
Bilde 1 kreditt : Vladislav Babienko via Unsplash .
Oversatt herfra.


Jerry Coyne er en ateistisk evolusjonær biolog som nekter (libertariansk) fri vilje. Han mener at vi er "biologiske automater", laget av og styrt utelukkende av molekyler, og uegnet til kontra-aksjonsfri vilje. Han tror at vi ikke kan ta valg som ikke helt er forårsaket av materie i våre hjerner og organer. Han benekter det immaterielle ved viljen.
Hans grunner til denne benektelsen er usunn, etter min mening. Men det er ikke fokuset for innlegget mitt. Det er konsekvensene av 'fri vilje fornektelse' som er så dypt bekymrende. Coyne trekker korrekt ut disse konsekvensene:
"Det er følger for rettssystemet. Jeg tror fast at hvis vi forstår at ingen, inkludert kriminelle, har et 'valg' om å gjøre noe, for eksempel å skade noen, ville vi strukturere rettssystemet annerledes, konsentrere oss mindre om gjengjeldelse og mer om å holde ondskap ute av samfunnet, prøve å reformere dem og bruke straff som avskrekkelse for å forbedre samfunnet."


Et dypere nivå
Han har rett - konsekvensene av 'fri vilje fornektelse' for vårt rettssystem er dyptgående. Men han må vurdere forgreningene på et dypere nivå.
Vår nåværende rettssystem er avhengig av anerkjennelsen om at mennesket kan velge godt eller ondt, på en virkelig måte. Vi kan bli påvirket av våre nevrotransmittere, gener etc., men i de fleste situasjoner har vi den genuine evne til å velge godt eller ondt. Loven da er ikke bare, eller til og med først og fremst, avskrekkende. Den er først og fremst gjengjeldelse . Gjengjeldelse i lov er ikke dårlig. Faktisk er det hjørnesteinen i et rettssystem som respekterer den fulle menneskeligheten - den ekte friheten - til borgere. Hvis vi fritt velger ondt, i den forstand at vi kunne ha valgt annerledes, fortjener vi gjengjeldende straff. En morder fortjener å bli fengslet, fordi han har valgt å gjøre ondt. Vi kan velge godt og ondt, og holdes ansvarlig for valget. Gjengjeldende rettferdighet er et system som passer for frie og ansvarlige mennesker.
Hvis vi benekter fri vilje, er det ingen rettferdighet i gjengjeldelse. Det er ingen rettferdighet i å straffe en mann for en handling han ikke kunne unngå gjøre. Det er ingen rettferdighet i å sanksjonere en kjøtt-robot for å være en kjøtt-robot, noe mer enn vi bruker 'rettferdighet' i utryddelse av mygg eller rotter.


Faren for menneskeheten
I et rettssystem som benekter fri vilje, er den eneste begrunnelsen for straff avskrekkelse , som Coyne korrekt bemerker. Men han ser ut til å ikke forstå faren som et rettssystem, basert på fullstendig avskrekkelse, utgjør for menneskeheten. Et slikt system er ikke lenger et 'rettferdig' system i det hele tatt; Det handler ikke bare om å straffe mennesker for å gjøre det de ikke kunne velge eller unngå. Det eneste formålet med et straffesystem i et samfunn som benekter fri vilje, er håndtering av atferd. Og ledelsen trenger ikke bare å være reaktiv. Faktisk er effektiv ledelse proaktiv. Behandling av deterministisk oppførsel er mest effektiv hvis den er proaktiv.


I Coynes deterministiske rettssystem er identifikasjon og innestengning av 'kriminelle' utøvere, det mest effektive, og i tilfelle, den mest fornuftige tilnærmingen. Innestengning for 'forbrytelser' er ikke urettferdig i et system uten rettferdighet. Innestengning er faktisk effektivt. Hvorfor vente på at en morder skal drepe før du låser ham inn? Og en fri vilje-fornekter, lik Coyne, kan ikke muligens tro at en slik proaktiv fengsling ville være 'urettferdig', hvis det ikke er noe slikt som skyld eller uskyld uansett.


Uten fri vilje er det ingen skyld og det er ingen uskyld. Det er bare dyr som skal styres, atferd som skal endres. Et samfunn uten fri vilje er et samfunn uten ansvar eller menneskelig verdighet. Et samfunn uten anerkjennelse av fri vilje er et totalitært helvete som er basert på atferdsmessig innestengning. Der det ikke er noen skyld, kan det ikke være noen uskyld.

Tager: Fri vilje; gener; menneskelig verdighet; moral; nevro-transmittere;

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund